Luxuria Gula

Ja, det høres ut som en fin plante. Så feil kan man ta! Sannheten er at dette er de latinske begrepene for de to syndene begjær og fråtseri. Jeg har nemlig i all bevissthet og med overlegg latt meg friste av både den ene og den andre synden idag. Man må vel begå tre for at det skal være dødssynd?

Men jeg syndet ikke igår, så jeg hadde litt til gode, tenker jeg. Bildene forteller vel resten av historien uten min hjelp videre.

Jeg kunne simpelten ikke motstå fristelsen. Denne gangen heller.

Mamma - kan du tilgi meg??

Clematis on my mind!

Om det var slik at jeg måtte velge kun en eneste plante å ha i hagen ville det vært Clematis. Definitivt og uten tvil. Nå er det slik at min vakre clematis jeg kjøpte halvdød i et dårlig øyeblikk for 3-4 år siden viser seg å være det beste kjøpet jeg har gjort i hagen noensinne. Drømmen var å fylle et espalie (som ble satt opp som gjerde) med clematis for å få det litt pent. Det ble det jo!

Drømmen ble til virkelighet, og klatregalskapen har nådd nye høyder denne våren.

Allerede før juni har min vakrevakre klatret seg helt til toppen av syrinbusken, seriøst 4-5 over bakken, og ser ikke ut til å gi opp der. Stengler overalt som leter etter enda nye høyder og ser ut til å måtte over i bjerka for å nå sine mål.

På bildet over har jeg fått med bakkenivå og helt på toppen er den øverste clematis-blomsten. Bildet under er et utsnitt av øverste del av bildet over.

Syrinbusken som jeg stadig flytter litt på og beskjærer litt her og der, og som sprer seg selv helt uten motvilje, har fått lilla blomster og nye blader og er det vakreste jeg noensinne har sett - hvite syriner og fiolette clematis om hverandre, bugnende og usjenerte i all sin overflod. Skapningen heter nå syrinclematis.

Ord kan ikke beskrive hvilken lykke det er å bruke øynene til å stirre på enkel rikdom som dette!

Mai - månedens huske på

Det er når det spirer i bedene at næringen trengs mest. Gjødsle med ku- eller stallgjødsel. Flerårige planter gjødsles mest frem til St. Hans, sommerblomster vil ha næring hele sesongen. Del opp sensommerblomstrende stauder. Stauder som blomstrer tidlig deles først til høsten. Fjern ugress. Du sparer mye tid hvis du klarer å ta ugresset når plantene er små og ikke har frøet seg. Del tidlige vårløker og plant ut de som du har i potte. Så grønnsaker i kjøkkenhagen. Feks reddiker, salat, gulrøtter, dill og persille. Så sommerblomster. Feks blomkarse og solsikke. Tynn ut buskrosene når bjørka får museører. Forkultiver georginer og andre knoller eller løker i potte i begynnelsen av mai. Da kommer blomstringen fortere. Senere kan disse plantes rett ut i bedet. På tide å flytte ut de første blomstene. [men husk at siste fullmåne i mai markerer nattefrostfrihet] Beskytt løkplanter og andre spirende planter mot rådyr og skadedyr. Ofte er det nå på våren de er mest aktive ute i hagene våre. Kilde: Hagen for alle 07/09

Beskjæring - Clematis

Klematis deles inn i 3 hovedgrupper etter blomstringstidspunkt og blomsterstørrelse.

De tidligblomstrende som blomstrer om våren på fjorårets skudd, tilhører gruppe 1. Gruppe 2 blomstrer litt utpå sommeren. Disse får store blomster på fjorårsskuddene. Gruppe 3 har sen blomstring. Alle blomstrer på årets nye skudd.

Gruppe 1: Mange av disse kraftige og tidligblomstrende trenger liten eller ingen beskjæring. Etter avblomstring skjøres svake og døde stengler bort, og man tynner ut planten der den er tett. (Fjerner du alle nye skudd vil du ikke få blomster neste år)

Gruppe 2: Skal beskjæres på senvinteren eller tidlig om våren før planten våkner til liv. Alle døde og svake grener. Eldre, men friske grener skjæres tilbake til et sterkt par med knopper. Knoppene vil komme med de første blomstene.

Gruppe 3: Skal beskjæres sterkt tilvake, tidlig om våren før planten har våknet til liv. Ikke skjær mer enn at du har tydelige knopper igjen, like over forrige års tilvekst, ca 15-30 cm over jordskorpa.

Hva er klimasoner, mon tro?

Klimasonene er en veiledning for hva slags vekst- og overvintringsklima det er i de ulike delene av landet. Vi forkorter navnet til H og deretter sonenummer. I Norge har vi 8 klimasoner og en fjellsone. Klimasone 1 (H1) er mild og vennlig - her kan selv de minst hardføre plantene klare seg. I klimasone 8 (H8) kan kun meget sterke og hardføre planter overvintre.
H1: Stavanger er eneste norske storby som ligger i denne sonen. Generelt de sørvestlige delene av landet.
H2: Bergen og Kristiansand
H3: Oslo (enkelte steder også sone 2 og 4)
H4/5: Trondheim
H8: Tromsø
En tommelfingerregel er at desto lenger sør og jo nærmere kysten du er - desto lavere er klimasonen.