Om det var slik at jeg måtte velge kun en eneste plante å ha i hagen ville det vært Clematis. Definitivt og uten tvil. Nå er det slik at min vakre clematis jeg kjøpte halvdød i et dårlig øyeblikk for 3-4 år siden viser seg å være det beste kjøpet jeg har gjort i hagen noensinne. Drømmen var å fylle et espalie (som ble satt opp som gjerde) med clematis for å få det litt pent. Det ble det jo!
Drømmen ble til virkelighet, og klatregalskapen har nådd nye høyder denne våren.
Allerede før juni har min vakrevakre klatret seg helt til toppen av syrinbusken, seriøst 4-5 over bakken, og ser ikke ut til å gi opp der. Stengler overalt som leter etter enda nye høyder og ser ut til å måtte over i bjerka for å nå sine mål.
På bildet over har jeg fått med bakkenivå og helt på toppen er den øverste clematis-blomsten. Bildet under er et utsnitt av øverste del av bildet over.
Syrinbusken som jeg stadig flytter litt på og beskjærer litt her og der, og som sprer seg selv helt uten motvilje, har fått lilla blomster og nye blader og er det vakreste jeg noensinne har sett - hvite syriner og fiolette clematis om hverandre, bugnende og usjenerte i all sin overflod. Skapningen heter nå syrinclematis.
Ord kan ikke beskrive hvilken lykke det er å bruke øynene til å stirre på enkel rikdom som dette!
